Last ned dette Personal History-regnearket for en liste over viktige spørsmål som er utformet for å fremkalle viktige detaljer om familiens eller venners tidligere erfaringer.

Når du har fått spørsmålene, kan du lure på om du vil få svar fra foreldre som er nølende med å åpne seg. Ingen bekymringer ― nedenfor er seks tips for å få mest mulig ut av samtalene dine med foreldrene dine om seg selv og fortiden.

Komme i gang samtalen med foreldrene dine

1. Finn et utgangspunkt. Å hoppe inn i en liste med spørsmål utenom det blå kan føles unaturlig. I stedet kan du prøve å koble et spørsmål om fortiden til noe du gjør i nåtiden. For eksempel spør om farens favorittferie mens dere to vasker sammen etter Thanksgiving-middagen.

2. Bli spesifikk. Vær nysgjerrig på detaljene i foreldrenes historier, foreslår Michele Wolff, en terapeut ved Family Institute ved Northwestern University, i Evanston, Illinois, og direktør for instituttets Midlife and Beyond Program for Maturing Adults. Dette vil hjelpe samtalen med å fortsette på en organisk måte og kan indikere hva foreldrene dine er mest interessert i å snakke om.

3. Suspend din vantro. Enhver historie eller hukommelse er gjenstand for personlig tolkning, og du kan oppleve at perspektivet ditt på en hendelse skiller seg fra foreldrenes minne om det. Målet med disse samtalene er ikke nødvendigvis å få alle fakta ‘riktige’ eller å ha det samme perspektivet som foreldrene dine, sier Wolff. Ideen er å la historiefortellingen utfolde seg som en koblingsprosess for dere begge.

4. Adresser ubehag foran. Hvis du ikke er vant til å ha denne typen samtaler med foreldrene dine, eller hvis du ikke vet hvordan du skal ta opp vanskelige emner, hjelper det ofte å ta tak i de vanskelige eller ubehagelige følelsene åpent, sier Wolff. Bare å si at jeg vet at vi ikke har snakket mye om dette før, men jeg tror det er viktig kan gi alle litt mer ro.

5. Les signalene deres. Foreldrene dine trenger kanskje en pause fra trekk nedover i minnefeltet, men vil kanskje ikke fortelle deg at hun blir sliten. Hvis hun krysser armene eller vender seg bort fra deg, vil du kanskje utsette samtalen til en annen dag, sier Wolff.

6. Vis din takknemlighet. Når samtalen din avsluttes, kan du reflektere over øyeblikk som slo deg eller historier som du håper å formidle til barna dine og barna dine, sier Wolff. Og husk selvfølgelig å si takk.