Hvordan en kvinne takler den forestående dødeligheten til et elsket kjæledyr

Den lille dachsen hennes er kanskje syk, men han er fortsatt full av ånd, særheter og kjærlighet. Karen Sandstrom tar for seg å miste kjæledyret sitt: illustrasjon av kvinnen og dachsen hennes Karen Sandstrom tar for seg å miste kjæledyret sitt: illustrasjon av kvinnen og dachsen hennes Kreditt: Sanny van Loon/SHOP RUNDT

For mange år siden hadde vi en søt bassethund som het Ramona. En dag fant jeg en klump på ryggen hennes og brøt ut, antatt det verste. En tur til veterinæren viste at det ikke var noe mer enn en vanlig fettklump. Stygg, men ikke dødelig.

Så jeg var ikke bekymret da Roscoe, vår redningsdachs, utviklet en støt på høyre lår. Denne gangen førte imidlertid veterinærbesøket til en CAT-skanning og en dyster kreftdiagnose. Kirurgi kan kjøpe litt tid, men vil ikke være i stand til å redde ham.

Sett gjerne inn en streng med banning. Jeg vet jeg gjorde det.

Men her er vi, fem måneder senere. Roscoe forblir stort sett som han var – en nevrotisk liten romvesen, full av særheter (han er redd for hender) og kjærlighet (han er veldig knyttet til meg) og appetitt (for gåturer, bilturer, eikenøttsquash). Han er fortsatt Roscoe. Jeg er den som lever i en annen verden. Det er kjent territorium for alle som har elsket et vesen med en uhelbredelig sykdom. Den ene dagen opptar vi alle en felles fantasi om endeløse solfylte morgendager, og den neste dagen er vi satt inn i et mørkt landskap.

Jeg tenker på denne verden som en i mellom. Det er mørkere, men det er fortsatt sollys igjen.

hva er forskjellen mellom fordampet og kondensert melk

RELATERT: 3 retningslinjer for å ta vare på dine eldre kjæledyr

En morgen like etter at vi fikk Roscoes diagnose, føltes hjertet mitt spesielt sykt. Min kloke og snille venn Kate Matthews hadde akkurat overlevd et år med altfor mange harde tap. Jeg sendte en tekstmelding til henne: 'Hvordan unngår jeg å kaste bort all tiden vår sammen på forhåndssorg?'

Kate svarte at når yorkieen hennes, Fletcher, bleknet, ville hun sitte sammen med ham og si til ham og seg selv: 'Men jeg har deg nå.'

Jeg spøker mørkt med kjæledyrelskende venner om at hver gang du adopterer et dyr, sier du til deg selv: 'Denne skapningen kommer til å leve til 18 år og dø fredelig i søvne.' Det har ikke skjedd meg ennå. Min erfaring er at spesielt hunder har en tendens til å forlate oss lenge før vi er klare og under omstendigheter som sårt setter vår tro på universets velvilje på prøve.

er 5 dollar et godt tips for pizzalevering

Når en elsket blir syk, smeller døren til stedet for endeløse solskinn igjen. Når det skjer, derimot, er 'Jeg har deg nå' akkurat den rette måten å ramme tiden som er igjen sammen.

En morgen vekker Roscoe meg som vanlig klokka 5 med sine kjente utålmodige ansiktsslikker, og jeg har ham nå. Dagen etter er han sløv, flatøret og uinteressert i frokost, men jeg har ham nå. Han hopper for å spise eller sniker seg gjennom bena mine ut døra til garasjen for å kreve skyss, og jeg har ham nå. Og jeg ser den forferdelige svulsten vokse fra en mandarin til et eple, men jeg gir ham en smertestillende tablett og jeg har ham nå.

Til slutt vil selvfølgelig «jeg har deg nå» gå tom. Mitt håp er at gleden vi klarer å stjele i møte med jordelivet vil tjene oss godt.

I dag har jeg Roscoe. Og i dag får han alt han vil ha.

Karen Sandstrøm er forfatter og illustratør i Cleveland.

    • Av Karen Sandstrom