Gylne egg og lykke: Design din egen kinesiske nyttårsfeiring

En festdag med mat gjennomvåt av mer symbolikk enn saus, og tradisjoner like rike som formuen vi håper på, månenyttåret er årets viktigste høytid for kinesere over hele verden. Kinesisk nyttår - lage en festguide Kinesisk nyttår - lage en festguide Kreditt: Getty Images

De fryktede gulleggene: De sitter i en overskyet kjøttkraft og glitrer med fettet som er smeltet av kjøttfulle svinekjøttskulderbein som har putret i timevis, og grønnløk setter farge inn i suppens behagelige taupe. Eggene dupper uskyldig blant kjøttboller laget av hvit finfisk, hvis senter overrasker med skatter av smakfullt kvernet svinekjøtt, og mindre, tettere med en spenstigere sprett og skarpere smak. Disse eggene er kokt, skrellet og deretter frityrstekt før de legges i suppen. De tar tid og tid å forberede.

En spesialitet fra regionen av mine aner, Fuzhou, til enhver annen tid, de ville være – i verste fall – ufarlige. Men på denne, det ultimate av festdager, gjenforeningsmiddagen som finner sted på tampen av månenyttåret... denne kvelden er gulleggene gledestyver.

Å spise et helt egg i enhver form for forberedelse er en viktig del av å ønske det nye året velkommen og feire vårfestivalen – avrundingen av vinterens grusomme kurve i kinesisk kultur. Som alt annet rundt denne kulturhøytiden drypper det av mer symbolikk enn saus.

Den sfæriske formen til egget - og enhver annen rund mat, for den saks skyld - betyr en helhet, spesielt for familieenheten og fruktbarhet. Det står også for velstand: de hvite for sølv, eggeplommene for gull. Det illusoriske forgylte laget lagt til av stekestadiet til disse spesielle eggene er et forsøk på ekstra kreditt fra min familie av overprestere.

I suppeterrinen er det en til hver av oss ved bordet, og noen ekstra for å lage et godt tegn for året som kommer. Rester er tilsiktet; jo mer mat på bordet til start og ved målgang, jo sterkere blir budskapet om et ønske om overflod i året som kommer.

bør jeg ha pengene mine i banken eller hjemme

Bortsett fra dype mystiske metaforer, men søsknene mine og jeg mislikte disse eggene.

De er blide, klaget vi, og kjedelige – totalt bortkastet tid og dyrebar mageplass på en kveld ment å være et maraton, ikke en sprint. Med over 10 retter og så mange som 17 for familien vår på seks å smake på i et tablå spredt over flere bord skubbet uhøytidelig sammen, føltes det som en krenkelse av dusøren vår far ville gi. Som kokk og restauratør tok han denne ferien – årets viktigste for kinesere over hele verden – som en utfordring for å overgå seg selv: å ta forespørsler, gjenoppdage glemte smaker, børste støv av gamle oppskrifter og eksperimentere med nye, leker med ukjente områder i hjemlandet. Han hadde blitt en enmannsvirvelvind, og tok overtroen på alvor om at jo større variasjon av retter, desto bedre ville formuen vår være; jo mer mat, jo større rikelighet i det kommende året.

Så spesiell for arven vår som den var, hvilken nytte hadde vi for å spise det som fortsatt egentlig er et hardkokt egg da and ville glitre under skarp, rødbrun hud like ved siden av den, og ventet på å bli pakket inn i pute holdt du rumpa? Når det er ømt erteskudd, skjule hele fedd hvitløk som klovnefisk i anemone, ga en lys smaragdkontrast til den ubeskrivelige beige bollen med suppe og kuler?

Vi barna tok et egg så snart vi satte oss ned for å få det overstått raskt. Skjerf det ned praktisk talt hel i iver etter å komme til de gode tingene, den hummer kastet med ingefær og løk i tradisjonell kantonesisk tilberedning, den svarte snegler vi dro forsiktig fra skjellene deres med tannpirkere, alle squishy og delikat krøllete i endene. Vi var ivrige etter å få de beste bitene av syrlig Peking pinnekjøtt mens de fortsatt var sprø under mahogniglasuren og de beste delene av hel havabbor som gapte slakk med kjeft og glassaktige øyne på oss under et teppe av høystakk ingefær og løk, svømte ikke mer enn i en pøl av soyasaus og varm, sydende olje.

hvordan du alltid kommer i tide

En blanding av retter fra regioner over hele Kina – alle hjem til kjøkken med helt særegne smaksprofiler – og til og med noen amerikaniserte kinesiske favoritter, dette var noen av de spesielle forespørslene vi ville komme med til faren vår. Da vi feiret en verden borte fra hjemlandet hans, fulgte vi bare de løseste retningslinjene for hvordan vi skulle feire vårfesten. Vi klarte tross alt ikke å stenge på en uke og reise på besøk med familie og venner en hel uke til etterpå. Vi var ikke i stand til å skyte av fyrverkeri på flere dager etter, hele veien gjennom Lantern Festival, som markerte slutten på høytiden. Og uten tid eller en stor lokal kinesisk befolkning, kunne vi ikke se løve- og dragedanser og skremme bort de onde åndene med gonger, cymbaler og fyrverkeri.

Det vi kunne gjøre var å rydde huset uken før, handle litt nytt antrekk og sette opp røde bannere med gullfolie-kupletter og karakterer som stod for formuen. Vi kunne tenne røkelse ved familiealtrene våre, med glede ta imot røde konvolutter med lykkepenger (til vi nådde en viss alder), og se den årlige CCTV-varietetshowgallaen ut i de små timer.

Vi kan også holde på små nyttårsovertro, som å hoppe over morgengrøten for å unngå fattigdom, avstå fra å sette negative ord ut i atmosfæren og holde oss unna økonomiske forhold. Og vi kunne gladelig la være å feie gulv, sette ut søppel og vaske klær eller hår på 1. nyttårsdag i frykt for å vaske bort hellet.

Bortsett fra det, gjorde vi her i USA, som alle andre grupper av innvandrere, det til vårt eget, og gjorde så godt vi kunne med det vi hadde.

Tilpasse tradisjonen til Amerika

Vi spiste festmåltidet vårt i butikkfronten til vår forstads kinesiske takeaway på Long Island, N.Y., så snart middagsrushet viste tegn til å dø ned. Vi hadde åpent hele dagen, men skulle offisielt stenge tidlig, ca kl. 22.00. Inntil da, ville foreldrene mine fortsatt hoppe opp fra setene sine for å betjene kunder ettersom innvandrere ville gape over den eksotiske romvesenet, som blekksprut og oppskåret abalone eller alabaster Hainan kylling, hakket opp med rosa marg titter ut fra beina.

Disse rettene var alle en del av 'da yu, da rou'-retningslinjene for nyttårsfesten, en setning som bokstavelig talt oversettes til 'stor fisk, stort kjøtt.' Kinesisk hverdagsmat er vanligvis grønnsakstung, en håndfull forskjellige hovedretter deles i familiestil og tas bite for bit fra fellesskapets tallerken til munnen for å ledsage din individuelle skål med ris. Men denne kvelden, en som skulle skape presedens for året som kom, ble alle stopper trukket.

hvordan fjerne klistremerkerester fra klær med jern

'da rou' ville bestå av and for lojalitet (og fordi vi elsket det) og fremtidig fruktbarhet; en hel kylling for velstand, familieenhet og samhold; svinekjøtt for styrke, rikdom og fred. Lam og biff, hvis du hadde det, er også bra, om ikke så vanlig; sistnevnte er et symbol på storhet og makt.

skrell og fest vinylplankegulv

'Da yu' er det virkelige protein-showpiece, skjønt— en hel fisk, tilberedt og servert sløyd, men hel, med hodet rettet mot den største æresgjesten. Uttrykket 'å ha både hode og hale' er assosiert med denne tradisjonen; det betyr å se ting gjennom til slutten med disiplin – en løsning hvis jeg har hørt om noen!

Og jo flere stor fisk, jo bedre. Fisk står for overflod og rikelig på grunn av ordets homofoniske natur: Ordet 'yu' høres ut som det som brukes for 'overskudd', og rester er et godt tegn på at du vil nyte mye av det i dagene som kommer. Reker, krabbe, hummer, muslinger, blåskjell, kamskjell og alle slags skalldyr gir enda mer variasjon til bordet og kommer også gjennomsyret av sine egne betydninger.

Andre must-haves til Reunion Dinner-bordet inkluderer nian gao. Oversettelsen kan tolkes som 'høyere/høyere år', som symboliserer vekst i alle aspekter – økt formue, kunnskap, inntekt, helse, og for barn som ikke liker denne søte riskaken med røde dadler eller jujube – et annet symbol på rikdom og fruktbarhet – Bokstavelig vekst. Unge vil også nyte rund sitrusfrukt som mandariner, mandariner, appelsiner og pomeloer som en del av desserten deres, deres sfæriske former gjenspeiler de samme ønskene som de nevnte eggene, og deres dype fargetoner representerer gull og rikdom.

Men innimellom hovedrett og dessert er måltidets tradisjoner åpne for tolkning. Det er opp til kokken å forutsi formuen din, noe som gjør det morsomt for folk uansett avstamning å feire det nye måneåret sammen med de 20 prosentene av verdens befolkning som feirer årlig. Tross alt, hvem kan ikke bruke en omstart-knapp innimellom?

Gjør kinesisk nyttår til ditt eget

I Norden, dumplings er en kjent Reunion Dinner-tradisjon som er lett for enhver amerikaner å adoptere. Kinesiske familier vil ofte gjøre dette til en gruppeaktivitet, og bruker timevis på å pakke dem sammen mens de søler et års verdi med figurativ te mens de nipper til de faktiske tingene. Hver familie har også sine egne oppskrifter, så det er ingen rett eller gal måte å få denne godbiten på. Men uansett om du lager dem selv eller ikke, er det å spise dumplings på denne middagen en god måte å prøve å stable sjansene for økonomisk suksess i fremtiden - halvmåneformene deres ligner gullblokkene som ble brukt i gammel kinesisk handel.

Andre mattradisjoner som er felles for vårfesten er boller fylt med tilsynelatende uendelige, fjærende nudler, som symboliserer et langt, jevnt, ubrutt liv. Du finner dem på hvert Reunion Dinner-bord i en eller annen form siden ikke alle er fan av nudler med lang levetid, som er karakteristiske for deres natriumbikarbonatbehandling. Lo mein, glass, egg eller en hvilken som helst annen type nudler er en mer tilgjengelig erstatning, siden du vil ha tråder som ikke vil løsne lett, som vermicelli risnudler. Fyll den med sopp av alle slag, fres med hvitløkgressløk eller aksent med peanøtter for å multiplisere dine ønsker for mange dager fremover. Og fortsett og slurp – det er et kompliment og et godt tegn hvis du klarer enden av trådene!

Men hvis mye er det du leter etter, er det en lang, lang liste over ingredienser du bør vurdere når du planlegger menyen. Det er fornuftig at overflod er en prioritet i et land hvis flertall historisk sett ikke har hatt det. Ekstrem fattigdom er på imponerende vis utryddet i Kina, men røttene stikker dypt. For å beskytte mot mangel, se etter oppskrifter med bambusskudd, tofu, kål, druer, jujubes og kumquats, mais og lotus – alt som kommer naturlig i mengder representerer vanligvis overskudd, et viktig tema for den agrariske vårfestivalen.

Du vil også velge mat som er ryddig, tilfredsstillende pakket inn, som vårruller, kål- og salatruller, risbunter og andre søte pakker. Tankeprosessen rundt dumplings og deres likhet med gull, samt bunting av godhet for det nye året, gjelder også her.

hva du skal bruke for å rengjøre ovnsglass

Kulturelt sett er familie også en enorm guidepost for kineserne. Mye av måltidet bør dedikeres til symboler på harmoni, enhet og samhold. Fruktbarhet kommer også som en del av den tankegangen. Blandede grønnsaker, tilberedt sammen i en symfoni av smaker, er tilstede ved hver månenyttårsmiddag i flere kombinasjoner – hvilken bedre måte å vise prinsippet om at en helhet kan være større enn summen av delene?

Derfra er det bare å legge til alle de runde tingene du kan tenke på: kjøttboller, inkludert de berømte Shanghainese løvehode type og de laget av fisk og fylt med svinekjøtt; tang yuan glutinous ris baller; sitrusfrukt; meloner og sopp ... og selvfølgelig det hardkokte egget.